Bilferie i Rocky Mountains

Publisert 19.06.18

Min tur gikk så på bilferie i Rocky Mountains!

Jeg leide bil av Hertz i sentrum – en liten Nissan. Angret fort på valget av en liten bil, for den likte ikke oppoverbakker og jeg skulle klatre fra 1 632 meter over havet til 3 713 meter over havet. Det var en strålende dag med vel 20 grader, nesten skyfri himmel og jeg kom meg enkelt ut av byen uten GPS (puh). Trafikken går tett på motorveiene – fire felt i hver retning, og det kan selvsagt være en utfordring.

Trail Ridge Road

Målet for turen var å kjøre Trail Ridge Road og denne dagen var den første dagen veien var åpen for sesongen. Estes Park er en liten og koselig by som er innfallsport til Rocky Mountain Nasjonalpark.Jeg anbefaler å bli her en natt eller to om du liker å gå i fjellene – det er et supert utgangspunkt for fotturer, rafting og fiske. Byen er koselig med restauranter, butikker og flere overnattingssteder. Overnatting finner du ikke i nasjonalparken.
Like utenfor Estes Park fikk jeg min første store naturopplevelse da fem seks hjort (Elk som er en blanding av hjort og elg) gjemte seg under noen trær. Jeg var ikke mer enn 30 meter unna, men da jeg gikk ut av bilen og mot de, begynte de å røre på seg og jeg var raskt tilbake i bilen. Morsomt likevel – også fordi jeg var alene om opplevelsen uten mange andre turister rundt.

Nordmannsreiser, amerikaspesialisten, amerika, reiser, usa,

Det er lett å glemme at man er i nesten 4 000 meter over havet. Selv på vel 1 600 meter var det lett å kjenne både på hodet og pusten at jeg var i høyden. Så vann og mat er viktig å ha med – jeg hadde for lite.
Det er vanskelig å beskrive naturopplevelser, men det ble det mange av på veien over fjellene. Flotte utsiktspunkt, medbragt lunsj på en av de oppmerkede plassene, og selv en spasertur i snø ble det tid til. Et av skiltene advarte om raskt skiftende værforhold, og i løpet av 10 minutter følte jeg at jeg hadde fire årstider på en gang – snø, hagl, regn, vind og strålende sommervær. Snøplogen sto klar på hver side av den 31 kilometer lange kjøreturen over Trail Ridge Road. De hadde gjort jobben sin – veiene var snøfrie og enkelte steder var det brøytekanter på et par meter. På det høyeste punktet, hvor landskapet er alpin tundra, vandret en flokk hjort som nok var irriterte over alle bilene som blokkerte veien deres fra det ene fjellet til det andre. Så snart bilene var borte spaserte de på rekke og rad over veien.
Nordmannsreiser, amerikaspesialisten, amerika, reiser, usa,

Etter oppstigning begynte turen nedover og landskapet forandret seg til innsjøer og skoger. Her så jeg elg ikke langt unna to ganger og var innom besøkssentret som hadde masse informasjon og toaletter. Amerikanerne er velorganiserte – hele veien var det toalettfasiliteter. Alle stier langs hovedveien var asfalterte. Skilter om ikke å ødlegge naturen og trå utenfor sto på alle parkeringsplasser.
Et stopp i Granby for en kaffe var ikke en stor opplevelse. Stedet skiltet med «Adventure Awaits you» – men det var i mine øyne stedet Gud glemte. Kaffe hadde de i alle fall. Ikke langt unna ligger Sulphur Hot Springs og hadde jeg tenkt meg om og ikke vært så kaffetørst, ville nok det vært et bedre valg for et stopp. Her er det, som navnet sier, varme kilder. Colorado River starter her i Rocky Mountains og veien følger elven. Togskinnene går på andre siden gjennom et landskap laget av elven – en praktfull togtur som kan oppleves med Amtrak.
Nordmannsreiser, amerikaspesialisten, amerika, reiser, usa,

Vail

Min tur gikk videre til Vail. Igjen oppover over Vailpasset før skistedet Vail endelig ble nådd. Med bratte fjell på begge sider lå langstrakte Vail badet i sol. Vail har vært en gruveby som så mange av de andre små byene jeg passerte. Vail er nå bygget som et skisted, så alt fortoner seg planlagt og nytt. Noe er selvsagt litt eldre enn annet, men det er lett å se at det er mange selveierleiligheter og hus (second homes som amerikanerne kaller det), og mange sto tomme nå utenfor sesongen. Det er helt sikkert fullt gjennom de beste sommermånedene og vinteren. Jeg fant et koselig sted å bo ved elven og hadde en fredfull kveld hvor jeg nøt et glass hvitvin på terrassen og fikk en etterlengtet deilig middag. Å besøke fjell og småbyer om våren med blomstring og friske farger er flott overalt i verden. Kirsebærtrærne sto i full blomst og syrinene duftet herlig. Vail som skisted skal jeg skrive litt om senere.

Nordmannsreiser, amerikaspesialisten, amerika, reiser, usa,

Skisteder

Etter en god natt søvn og en morgentur i skarp luft, som i løpet av en morgentime ble varm og deilig, fortsatte min ferd til noen av de andre skistedene på min liste. Copper Mountain var første stopp før jeg på vei mot Breckenridge, fant den sjarmerende byen Frisco som også er en gammel gruveby. Byens historiske museum forteller at her slo familien Presterud fra Hamar seg ned på begynnelsen av 1900-tallet. Foregangsmann i gruvedrift og en ivrig skihopper! Her startet skikunnskapene for mange i hans krets med selvbygd hoppbakke. Det er alltid hyggelig å finne norsk historie i Amerika.
Mitt lunsjstopp i Breckenridge ble også hyggelig. Jeg har lært at i brune barer finner jeg de beste opplevelsene. Og sant nok – her kom P.J. inn – oppkalt etter både Peter, Joseph og Johannes, riktig katolske paver. Men P.J. var langt fra pave – med hardbarket ansikt og arbeidshender etter timer ute på jobb eller på motorsykkelen. Født i England, eks marinesoldat som hadde vært på Oslo-besøk i 1974 og levd et liv med mange opplevelser. Slike møter er det lett å huske.

Breckenridge

Byen Breckenridge er riktig hyggelig – her er det vidt og åpent og skibakkene lett å se. På alle skistedene går det busser rundt i byen og også mellom flere av skistedene. I Breckenridge imponerte det meg at gondolen fra sentrum av byen, tar gjestene til heiser og gondol lenger opp i fjellene – også sommerstid.
Keystone har flotte bakker. Men lenger opp i fjellet tok jeg veien til Araphoe bare noen kilometer unna. Her var bakkene fortsatt åpen og hadde jeg visst det ville jeg nok planlagt en skitur. En flott dag. Her møtte jeg 69-årige Jane som hadde lært å stå på ski av en nordmann i Philadelphia. Hun var på mimretur til Arapaho Basin som 35 år tidligere hadde vært en unik skiopplevelse. Nok en hyggelig prat.

Nordmannsreiser, amerikaspesialisten, amerika, reiser, usa,
De flotte Highwayene i fjellene imponerer. Selv over de høyeste passene er det minst to felt i hver retning. Vinteren har også her satt spor med slitt og humpete asfalt mange steder. Godt å se at også andre land sliter med veislitasje.